bikuben.org

Omtale av Eivind Mork

Rolf Lunder var landets første professor i birøkt.  Håndbok i birøkt ble første gang utgitt i 1943.  2.utgave (som denne artikkelen omtaler) kom i 1971, mens den siste utgaven kom i 1980.

Boka ble populært kalt Birøkterbibelen, og er kanskje den mest omfattende boka om birøkt som er utgitt i Norge.

Den starter med å fortelle om briøkten rundt omkring i verden.  Bokas alder tatt i betraktning blir dette et lite historiske bilde på birøkten rundt om.

De neste 50 sidene beskriver bienes biologi og utvikling, samt bienes samhandling i kuba. Det står videre om de aktuelle birasene i Norge.  Ikke alle er vanlige lenger i vår tid, og Buckfast mangler tilsvarende.

Trekkplanter og trekkforhold har fått sine 25 sider, og Lunder går grundig til verks og starter med å forklare den kjemiske prosessen for hvordan nektar blir til.

Bokens alder merker man nok best på to punkter: På omtalen av kubemateriellet, og på kapitlet om bisykdommer.  Her får vi en grundig innføring i mange gamle kubetyper, også kubetyper som var gamle da boka ble skrevet.  Dobbeltveggede kuber med isolasjon blir omtalt som moderne kuber.  Selv om skumplastkuber blir beskrevet, er jo selvsagt ikke Jackonkubene med i denne boka siden den ikke fantes enda på den tiden.

Også på bisykdommer har det skjedd en utvikling.  Spesielt varroamidden har påvirket birøkten i stor grad der den forekommer, og denne blir jo ikke nevnt i boka.  Men av de eldre sykdommene er det mye å lære likevel, men kanskje kun som tilleggslitteratur. 

Lunder er gjennomgående svært grundig, og det er vel nettopp derfor jeg har blitt så glad i denne boka.  Selv om det er vanskelig å komme utenom Birøkt som hobby og næring av Egil Villumstad, så har jeg gjentatte ganger syntes at Lunder har skrevet bedre om emnet enn Villumstad gjorde.  Det er vel kanskje mest pga. bøkenes forskjellige omfang, men ikke bare.  For meg har derfor denne boka blitt den viktigste. 

Birøkt som hobby og næring fungerer mer som tilleggslitteratur med noen unntak, bl.a. bisykdommer.  Og siden bisykdommer ikke er helt uvesentlig sjekker jeg alltid opp opplysninger fra boken til Villumstad etter at jeg har lest i boken til Lunder.

Jeg har dessverre ikke fått sett utgaven fra 1980, og kan følgelig heller ikke uttale meg om den.

Jeg skulle ønske det kom en ny lærebok i birøkt snart med like stort omfang som Lunder, men det er vel ingen utsikter til det på kort sikt.  I mellomtiden tyr jeg først til Håndbok i birøkt og dernest til Birøkt som hobby og næring. 

Bokens kapitler:Birøkten i Norge og ute i verden, Bienes pollineringsarbeid, Biraser, Trekkplanter og trekkforhold, Bikuber og kubemateriell, Bigården, Bienes behandling, Høstarbeid og innvintring, Overvintringen, Vårutvikling og vårarbeid, Bigården i sommertida, Vandrebirøkt, Honning, Voks, Driftslære, Dronningavl, Sjukdommer, skadedyr og forgiftning, Organisasjoner og offentlige institusjoner, Litteraturoversikt.

Boken kan ikke lenger kjøpes i bokhandel, men jeg har sett flere eksemplarer i bruktbokforretninger og på QXL.