varroa

(varroa destructor) er en midd som lever og formerer seg på bier. Midden kan leve på voksne bier, men formerer seg kun ved å legge egg på larven i lukkede yngelceller. Uten behandling vil en bikoloni dø ut iløpet av få år.

Man trodde tidligere at midden som ble oppdaget i vesten var varroa jacobsoni, men senere oppdaget man at det var en egen art, og den fikk navnet varroa destructor. Man ser en sammenheng mellom varroa og forkekomster av virusinfeksjoner som f.eks. deformert vingevirus. Varroa har også vært mistenkt som medvirkende årsak til biedøden) (CCD).

Varroamidden er rødbrun, og kan sees med det blotte øyet. En voksen hunn er 1,1 mm lang og 1,6 mm bred og har fire ben på hver side. Midden lever på voksne bier og yngel, og livnærer seg på hemolymfe (blodvæske). Midden formerer seg kun på yngel, og foretrekker droneyngel.

Spredning

Varroamidden kommer opprinnelig fra Asia, og ble først oppdaget i Tyskland i 1977. Til Norge kom den i 1993 og befinner seg i dag i store deler av Østlandet og deler av Sørlandet.

Varroa spres til nye bifolk ved røving, feilflygning og sverming. Til nye områder kommer de ved import av dronning og bifolk og svermer som følger med biler og båter. I de varroa-frie områdene av Norge er det er ikke lov å innføre bier eller brukt materiell fra områder med varroa.

Diagnostisering

Selv om midden kan sees med det blotte øyet, så kan den være vanskelig å få øye på. Man kan lettest få øye på døde midd på bunnbrettet. Man kan også fremprovosere nedfall med maur- eller melkesyre.

Bekjempelse med giftstoffer

Det finnes en rekke måter å bekjempe varroa på. I utlandet brukes det mange steder sterke giftstoffer, som Apistan (fluvalinat) og CheckMite+ (coumaphos). Begge disse stoffene dreper midden, og kan fjerne den helt fra en kube inntil eventuell re-infisering. Det finnes imidlertid midd med økende resistens mot Apistan. Forsøk gjort i 2007 viser at CheckMite+ reduserer spermkvaliteten til det halve i forhold til ikke-eksponert sperm 6 uker etter eksponering[1].

I Norge er disse stoffene forbudt da det hefter negative effekter av dem. Stoffene er svært giftige, og man er redd for avsetninger av stoffet i voksen, og endelig i honningen man høster. I tillegg er det svært farlige stoffer å håndtere. CheckMite+ må f.eks. ikke håndteres med vanlige latekshansker da stoffet kan penetrere gummien og forgifte birøkteren.

Bekjempelse i Norge

Her til lands bruker man andre metoder. Ingen av disse kan, alene eller i kombinasjon, fjerne all midden, men kan holde bestanden lav nok til at man kan håndtere problemet. Organiske syrer (maursyre, melkesyre og oksalsyre) brukes for å drepe midden. I tillegg benyttes droneutskjæring siden varroamidden foretrekker å formere seg i droneceller.

Oksalsyre blandet med vann og sukker dryppes direkte ned på biene mellom rammene. Forsøk viser at man kan redusere varroabestanden med godt over 95% etter en slik behandling. Feildosering kan gi skade på biene.

Maursyre i fordampere (materiale som avgir syredamp over tid) dreper midd både på de voksne biene og i lukket yngel. Behandlingen bør skje etter honninginnhøstingen, og temperaturen bør ligge mellom 12°C og 25°C. Ved overdosering kan biene ta skade, og det er rapportert om noe høyere dronningtap.

Melkesyre sprayes på biene rett på tavlene. Temperaturen må være over 5°C, og det bør ikke være yngel i kuben da syren ikke dreper midd i forseglede celler.

Alternative bekjempelsesmetoder

Selv om organiske syrer ikke er skadelig for mennesker, så finnes det birøktere som finner det problematisk å bruke det siden syra kan være hard for biene. Videre kan det være ønskelig med flere metoder for bekjempelse. Med bakgrunn i dette har det blitt foreslått en rekke alternative bekjempelsesmetoder.

Den mest omtalte metoden er kanskje bruk av byggeanvisning med mindre cellestørrelse. Med mindre cellestørrelse bruker biene noen timer kortere tid på å forsegle en celle, og yngelen bruker deretter noen timer kortere tid på å krype. I teorien har da midden kortere tid på infisere yngelen, og avkommet har kortere tid på få ferdig avkom. Norges Birøkterlag har gående et forsøk med denne cellestørrelsen, men man har ikke entydige forskningsresultater på dette enda.

En annen metode som er påvist å ha positiv effekt er å benytte nettingbunn i kuba Siden en del midd naturlig vil falle ned, så vil man med nettingbunn kunne oppnå et visst frafall siden midden gjerne faller ut av kuben og ikke kan kravle opp igjen. Denne metoden gir kun noe redusering i middbestanden og må benyttes sammen med andre metoder.

I utlandet, og særlig USA, har man blant økologiske birøktere benyttet melis. Melisen blåses på biene, og tanken er at midden dermed vil få redusert evnen til å feste seg i bia, og følgelig vil en del falle ned. Kombinert med nettingbunn vil dette kunne føre til nedgang i middbestanden.

Det har vært gjort lovende forsøk med sopp sporer (Metarhizium anisopliae) som bekjempelsesmetode (2003) ¹.