bistikk

Brodden, som sitter på hunnbienes bakkropp, er bienes forsvarsmekanisme. Alle hunnbier har brodd, men det er bare arbeiderne som stikker for å forsvare kuben. Dronninga har brodd, men stikker kun andre dronninger. Arbeidsbiene har, i motsetning til dronninga, mot-haker på brodden. Dvs. at når en bie stikker, så fester brodden seg fast. Brodden revner da av bia som etter en tid dør av dette. Bier kan derfor, i motsetning til f.eks. veps, kun stikke en gang og ofrer livet sitt på dette.

Bier er derfor ikke så raske til å stikke, og gjør dette kun for å forsvare kuba mot det de anser som en alvorlig fare. Ute i naturen når de er langt unna hjemmet vil de kun stikke om de blir utsatt for klemming eller press, som når man tråkker på dem eller de ved et uhell havner under klærne. Når de flyr fra blomst til blomst lar de seg overhode ikke affisere av menneskelig aktivitet på kloss hold.

Fjerning av brodden

Det har lenge vært trodd, og de fleste birøktere synes fortsatt å tro, at det er viktig å ikke klemme på brodden når man tar den ut. Man skal skrape den av og ikke trekke den ut. Dette fordi man har trodd at ved å klemme på blæra vil mer gift bli presset inn under huden. Dette er ikke tilfelle. Det eneste som betyr noe for reaksjonens størrelse er hvor lang tid det tar før brodden fjernes[1]. Det finnes faktisk ingen forskjell på reaksjonen på et stikk der man etter to sekunder drar den ut eller skraper den ut. En forsinkelse på noen sekunder derimot, får stor effekt.

Allergi

Det er svært få som er allergiske mot bistikk. Tall fra USA viser at ca. 0.3% er disponert for innsektsallergi, og man kan regne med at tallene er gyldige i Norge også[2]. 1-2 personer dør årlig i Norge av vepse- eller bistikk. Er man alvorlig allergisk vil symptomene vise seg etter bare noen få minutter. Og er man allergisk haster det veldig å få hjelp.

Allergiske reaksjoner er alt fra en stor hevelse på stikkstedet til allergisk sjokk. Men pasientene kan også få elveblest, det vil si kløende vabler over hele kroppen, eller deler av kroppen.

Dersom man har hatt en alvorlig reaksjon tidligere, er det ikke automatikk i at man får det også nestegang, men sannsynligheten for å få en ny alvorlig reaksjon er over 50%. Reaksjonen på bistikk, både for allergikere og de som ikke er allergiske, kan avta ved gjentatte eksponeringer. De kan også i noen tilfeller bli helt borte. Man har foreløpig ikke bevist at allergi mot bistikk er arvelig.

Den vanlige reaksjonen på bistikk er opphovning og svie på selve stikkstedet. Dersom man opplever en eller flere av disse symptomene, haster det med faglig hjelp. Da må man ringe ringe etter ambulanse (113) med en gang: utslett over hele eller deler av kroppenpustevansker av enhver arten følelse av svimmelhet, uvelhet eller av å skulle besvime